Bysantisk stilhistorie

Bysantinsk stilhistorie 300 - 1400

Hagia Sofia regnes som kristenhetens største kirke, men i 1453 tok tyrkerne over og gjorde den om til en moske. Fortsatt har kirken masse av den dekoren de kristne satte på. Innenfor er veggene dekt med mosaikk som er bilder lagt med små glass eller steinbiter i mange forskjellige fargenyanser. Motivene er kristne, men er der fortsatt og mange av bildene lyser av gull.

 

Det samme gjør veggene som også er belagt med glasstein biter blandet med gull. Hagia Sofia har til sammen fem kupler og i den midterste kommer det lys inn som skinner på glassteinene. Under den bysantinske tiden ble det brukt mye gull i kirkene, mange kristne motiver utskåret eller malt på veggene. Generelt rik dekor. Det kom inn visse regler man helst skulle følge når det gjaldt malerier eller lignende av helligdommer. Rundt hodet deres skulle det være en glorie og i Jesus glorie ser vi ofte et kors. Vi kan kalle mange av disse maleriene ikoner som ofte er malt på tre. De skal vise en forkynnelse av Guds ord i form og farge. Ikoner skal være av Gud, Jesus, Maria eller andre helgener. Regler for hvordan disse skulle se ut kom også. Smalt ansikt, tynne lepper, store øyne og tynne, lange neser. Fargene skulle helst være i lysende gull.

Bysantinske klær hadde høy tekstilkvalitet, det var de rikeste som hadde dette. Mye av stoffene var i silke som de lagde av silkeormen. For de aller rikeste var lilla fargen fra purpursneglen yndlingsfargen. Både menn og kvinner gikk i tunikaer og skjorter med lange ermer. Over kunne man ha en rikt dekorert kappe med perler eler andre påsydde stener.

Romansk stilhistorie 950 – 1150 

På denne tiden begynte spesielt kirkene å få rundbuede former på både vinduer, åpninger og hvelv. Særlig fikk inngangspartiene denne formen men de trappet også videre innover i flere «lag» som man kan se på bildet under.

I midten av disse avtrappede formene kan man ofte finne noe vi kaller tympanonfeltet. Dette er et bueformet felt hvor det er utskåret skulpturer eller relieff særlig av gudommelige og hellige.

Kirkene fikk også veldig tykke vegger som også holdt vekten på bygget. Det skulle kanskje gi en følelse av beskyttelse og trygghet. Men på grunn av tykke vegger ble det ikke satt inn store vinduer som blir vanlig i senere tid, men heller små som tåler vekten av veggene. Det måtte også til med tykke søyler til slike massive kirker. Kirkene i romansk stil vi har i Norge har lite dekor på utsiden og ikke spesielt mye på innsiden heller.

Gotisk Stilhistorie 1144 – 1500 

Fra runde buer på kirkearkitekturen gikk det til spisse buer. Spisse buer på inngangspartier og vinduer og annet dekor. Kirkene skulle også være høyere og spissere. De skulle ruve over bakken og strekke seg mot himmelen. I taket eller hvelvene ble det laget mer innviklede og dekorerte mønstre. Ribbekrysshvelv er et slikt mønster som er blitt brukt en del i kirkenes hvelv.

 
Store glassmaleri ble populært, de fleste glassmaleriene viser en historie fra bibelen. Kløverformer ble brukt mye som dekor både utenpå og inne i kirker. Kløverformene har fått franske navn etter hvor mange blader de har.

3 blader – trefoil

4 blader – quatrefoil

5 blader – cinquefoil 

 

Klærne på denne tiden ligner litt på kirkearkitekturen, sko fikk lange spisse tupper. Jo lengre spiss på tuppen jo høyere status skulle man ha. De fleste menn brukte disse sammen med tighte bukser. Damene kunne ha en hatt kalt henin, det er en spiss hatt som peker oppover og den kunne være 1 meter lang med slør. Håret til menn kunne ha en klassisk bolleklipp eller nakkelangt hår med midtskill.

av Guro