Monotypi og Portrett

Oppgave: Å lage monotypi av oss selv eller en venn. Dette skal gjøres først ved å ta minst 10 bilder av hverandre i par og velge et av disse bildene man vil bruke. Så skal man føre bildet inn i Photoshop og vende det svart/hvitt. Deretter skal det føres over på overhead-ark. Så skal man begynne å lage monotypier. Monotypier er bilder man trykker ved hjelp av oljemaling og en rull. Først legger man svart/hvitt overhead-bilde man har utover og så legger man oljemaling på de feltene som er svart. Dette må gjøres litt kjapt får at malingen ikke skal tørke. Deretter legger man et annet ark nøye over og bruker rullen til å klemme arkene sammen. Slik får man trykket bildet over på det andre arket og dette er monotypien. 

Man kan bruke mange forskjellige metoder for å gi monotypien mer spenning eller uttrykk. For eksempel å bruke oljemaling med farge, eller dra malingen ut i en retning med en pinne. Vi fikk prøve forskjellige metoder, og etter de var tørket kunne vi også tegne på de med fargeblyanter, tegnestifter osv. 

Til slutt om man blir ferdige med monotypi skal man tegne portrett/selvportrett. Her brukes A3 ark og hvilke tegenredskaper vi vil.

Monotypi

Dette bilde er overhead-arket jeg printet ut og brukte til monotypiene mine.

Dette bilde hentet jeg rett ut fra Photoshop slik at det er enklere å se hvordan det ble.

Disse bildene er de samme, bare i forskjellige format.

Ut av 10 bilder tok det tid å velge bare et. Og i Photoshop kunne jeg gi bildet mange forskjellige uttrykk når jeg vente det svart/hvitt. Jeg valgte å bruke dette fordi det var bildet som viste ansiktet mitt best. Måten det svarte og hvite ligger på likte jeg best slik det ble også.

Mitt første trykk var litt vanskelig fordi man måtte passe på mengde og legge på litt kjapt slik at oljen ikke tørket. Men jeg ble fortsatt fornøyd med trykket. Her brukte jeg svart, gul og grønn maling for å gjøre det mer spennende. I øye la jeg en liten klatt gul for å få en bedre helet og balanse i bildet, og at det skulle gå igjen i den andre fargen. Dette monotypiet gjorde jeg ingenting med i etterkant.

Mitt andre trykk gikk litt letter og jeg ble mer effektiv. Fordi jeg likte blandingen av gult og grønn brukte jeg det igjen. Men etter dette var tørket, la jeg en oransje aktig farge over og prøvde å dra det i en retning. Dette gjorde jeg fordi jeg ville skape et livlig uttrykk og jeg synes det fungerte. også farge sammensetningene. 

I mitt siste trykk brukte jeg kun svart oljemaling og ganske lite av det. Isteden ville jeg prøve å legge  farge over som virkemiddel. Her valgte jeg å bruke blå fordi det var en kald farge i motsetning til de jeg hadde brukt først. Jeg blandet også inn litt rosa og oransje. Selv synes jeg dette monotypiet har uttrykket litt friskt og kjølig. 

Egenvurdering

Dette var en oppgave som lagde mye rot og gris. Men en morsom og krevende oppgave. Noe jeg aldri har prøvd før, og likte så godt at det var så mange måter å utforme oppgaven på. Det vanskeligste var å bergene hvor mye oljemaling man burde eller ikke burde ha på. Også å trykke det over på det andre arket var vanskelig de første gangene. De ferdige monotypiene mine ble jeg svært fornøyd med fordi de alle er ganske forskjellig og jeg fikk prøvd ut en del metoder.

Portrett  

På den siste oppgaven valgte jeg å tegne selvportrett. Jeg brukte et ministaffeli som jeg kunne ha et lite speil på. Så tegnet jeg hodeformen min, skisserte øyne, nese og munn slik at de fikk omtrentlig riktige proporsjoner. Derfra tegnet jeg alt mer nøye, men samtidig med en litt røffere strek fordi jeg hadde litt dårlig tid på denne oppgaven. Håret la jeg til slutt og tegnet det veldig enkelt med kjappe streker. For å legge en kjapp skygge lagde jeg først omrisset av skyggen hvor den skulle ligge og så fylte jeg den inn med gråfargen. 

Egenvurdering

I denne oppgaven måtte jeg utnytte tiden godt. Det var en gøy oppgave men ikke like utfordrende som den første, fordi jeg har tegnet portrett mange ganger før. Jeg ble fornøyd med sluttresultatet, særlig også fordi jeg fikk så kort tid på den. Det vanskeligste er å få til øynene, her skulle jeg ha sett etter nøyere for de er skeive i forhold til hverandre. De skulle også vært litt lenger ned.